Dette er noe som enhver elev har krav på i skolen i dag. Tilpasset opplæring er et politisk mål. Det vil si at læreren må ha en evne til å kunne se hele eleven. Det er ikke bare viktig med forkunnskapene til den enkelte elev, men det er andre sider som også er viktig å ta hensyn til ved læringen til den enkelte elev.

Slik som i boka til Gunn Imsen i ”Elevens verden” der hun nevner disse tingene:

Ø  Se hele eleven å ta hensyn til:

Ø  Kulturell forankring

Ø  Kognitive evner og kognitive prosesser

Ø  Faglig kunnskapsnivå

Ø  Motivasjon og interesse

Ø  Fysiske forutsetninger

Ø  Kunstneriske evner

Ø  Sosial utvikling

Ø  Kunstneriske evner

Er dette mulig å gjennomføre i praksis, eller er det utopi? Er dette mulig å gjennomføre for en lærer med for eksempel 28 elever? Hva kan vi eventuelt gjøre for å imøtekomme dette?

Dette er en av mange læringsteorier som vi tar utgangspunkt i. Dette vil si at det er en prosessorientert undervisningsmåte hvor eleven arbeider med utgangspunkt i at eleven er nysgjerrig, og at han vil ha en naturlig trang til å finne ut av og utforske en problemstilling. Dette er lagt på den indre motivasjon hos eleven selv. Konstruktivismen er noe som Bruner la spesielt vekt på i mattefaget, hvor eleven selv er med på å skape sin egen læring. Læringen er som en pakke som eleven selv må pakke ut, og oppdage.

Læringsstiler av Dunn og Dunn. Denne pedagogikken syntes jeg virket interessant. Alle elever har krav på tilpasset opplæring etter norsk lov, så derfor syntes jeg at det virket interessant å ta en nærmere kikk på hvordan læringsstiler og tilpasset opplæring passer sammen. Læringstiler er også et område som flere skoler verden over tar som utgangspunkt i deres læring for barn. Lærerens oppgave vil være å finne en passende læringsstil som vil føre eleven inn i naturlig informasjonsbearbeiding. Dette er noe som igjen vil gi eleven og læreren et bevisst og økt ansvar til læring, slik at metoder kommer til å bli brukt på ulike nivåer.

Alle har en unik læringsstil, med utgangspunkt i tjueen ulike faktorer. Disse blir inndelt i fem ulike hovedelementer områder og stimuli elementer:

1.      Miljømessige elementer: Dette er fysiske elementene til den individuelle elev lyd, lys, temperatur, og hvordan innredingen er.

2.      Følelsesmessige elementer: Dette er elementer som fokuserer elevens motivasjon, ansvar, utholdenhet og behov for struktur.

3.      Sosiologiske elementer: Disse elementene fokuserer på om eleven foretrekker å arbeide individuelt, i par, med likesinnede, i grupper sammen med voksne eller i varierte sammenhenger.

4.      Fysiologiske elementer: Dette er sansingsmessige forhold om eleven er auditiv, visuell, taktil eller kinestetisk. På hvilken tid på døgnet eleven lærer best, med tanke på energinivå. Når eventuelt eleven foretrekker matinntak og bevegelse mens man lærer.

5.      Psykologiske elementer: Her fokuserer man på hvordan informasjonsprosessen foregår, om det er holistisk tenkning hvor motsatsen er analytisk, og impulsiv der motsatsen er reflekterende adferd.

Bearbeidet etter Ekeberg, T. R. og J. B. Holmberg (2004) Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. En innføring. 2. utg. Oslo: Universitetsforlagt.

Dette er noe som alle må ta hensyn til for å finne sin særegne læringstil.

Hvilken læringsstil har du?

Hva er lærerens særegne kompetanse? Dette er et spørsmål som mange mener å ha et svar på. Er lærerkompetanse noe mer enn å fungere i et klasserom? Jeg mener at dette er det minste av hva man kan forvente av en lærer. Det er ikke bare det at læreren skal mestre dette. Læreren skal mestre alt fra å kunne bruke stemmen rett, og kunne bruke varierte arbeidsmåter i undervisningen. I tillegg til dette må en lærer kunne planlegge dagen på en fornuftig måte, både med tanke på det som skjer i klasserommet, samt profesjonell tolkning av de overordnede målene. Er det noen andre som har noen meninger om dette?